Politikk
Vi vil fremheve at det kan være lurt å begynne med arbeidsoppleggene om metode; Grunnleggende begreper og Tabellanalyse. I tillegg vil de fleste nybegynnerene ha stor nytte av å lese introduksjonen i bruk av Skolenesstar.
Presentasjon av oppleggene
Miljøpolitikk
Problemet med menneskeskapt forurensning, er hovedtemaet i arbeidsopplegget. Opplegget berører spørsmålet om hvorfor det er viktig å få til internasjonal enighet i miljøspørsmål. Oppgavene handler blant annet om hvordan norske elever svarer på spørsmål som kan relateres til miljøvern.
Organisasjonskanalen
I vårt samfunn finst det flere veier til makt. Folket påvirker maktutøvelsen først og fremst ved å velge representanter til Stortinget. Men i tillegg organiserer folk seg for å nå frem med sine synspunkt, og de aksjonerer for å skape blest om bestemte saker. I dette arbeidsopplegget skal vi se nærmere på organisasjonskanalen: Hvor vanlig er det at unge deltar i organisasjonslivet, og hvilke typer organisasjoner er de unge medlemmer i?
Demokrati på norsk
Tre sentrale spørsmål blir belyst: Hvorfor kan vi si at Norge er et demokratisk land? Hva mener dagens befolkning om det politiske systemet? Hvilken stilling har monarkiet som regjeringsform i Norge?
Politisk interesse
Hvor interessert er norsk ungdom i politikk, og hvilke faktorer kan påvirke denne interessen? Politisk interesse blir også sett i forhold til den rollen media spiller i forhold til det å påvirke det politiske engasjementet i folket.
Partiforskjeller
Partiene bruker flere kanaler for å få frem sine syn. I politiske debatter kan det ofte høres ut som om den politiske avstanden mellom partiene er enorm. I skriftlige dokumenter er det ikke alltid like lett å finne forskjellene. I dette arbeidsopplegget skal du arbeide med partiprogrammene med sikte på å finne politiske forskjeller. I tillegg skal skal du undersøke kommitemerknadene fra stortingskomiteene, og finne ut i hvilken grad partiene er uenige om utformingen av praktisk politikk.
Stortingspartiene
Dette arbeidsopplegget gir en kort presentasjon av de viktigste politiske partiene i Norge. I oppgavene skal du undersøke valgresultatene ved norske stortingsvalg i tidsrommet 1989-2005. I tillegg skal du finne ut på hvilken måte ungdommen har en annen valgatferd enn folket forøvrig.
Valgordning
Arbeidsopplegget gir en kort presentasjon av den norske valgordningen ved stortingsvalg. Vi vil bemerke at arbeidsopplegget er todelt. I første del vil vi kort beskrive noen generelle momenter ved den norske valgordnigen, i del to forutsetter vi bruk av undervisnings- og mandatberegningsprogrammet Celius. Mange skoler har dette programmet, og kan således fullføre arbeidsopplegget. Andre skoler kan avslutte arbeidet etter del en.
Arbeidsoppleggenes forankring i læreplanene
Arbeidsoppleggene er utviklet med tanke på blant annet følgende kompetansemål i læreplanene (se Utdanningsdirektoratets tjeneste grep):
- Læreplan i samfunnsfag:
- drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg
- forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg
- gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
- identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
- gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land
- Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram:
- finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer
- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har
- beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn
- gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse
- Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag:
- diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
- diskutere kva for roller informasjonsbyrå og lobbyverksemd spelar i eit demokrati
- undersøkje korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og kontrollert av ulike interesser
- drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
- Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram:
- gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
- Læreplan i historie og filosofi - programfag:
- gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og institusjoner i moderne tid og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av rettsstatlige og demokratiske idealer